Interesseorganisasjonenes politiske påvirkning
Siden midten av 1990-årene har forskere ved IRIS gjennomført en rekke prosjekter der søkelyset er blitt rettet mot de organiserte interessenes påvirkning av politikkutformingen innenfor ulike områder som miljø, landbruk, idrett og helse. Både kvalitative studier av konkrete beslutningsprosesser og kvantitative spørreundersøkelsen inngår i denne forskningen. Resultatene, som er blitt publisert i en rekke bøker og vitenskapelige artikler.
I 2009 bidro IRIS-forskere med fire kapitler i boken ”Frivillige organisasjoner og offentlig politikk”, redigert av Bernard Enjolras og Ragnhild Holmen Waldahl (Novus forlag).
De organiserte interessenes politiske påvirkning har lenge vært et sentralt tema i norsk samfunnsforskning. På 1960-tallet fant den verdenskjente norske statsviteren Stein Rokkan at Stortinget hadde liten betydning og at det i realiteten var forhandlinger mellom interesseorganisasjoner og embetsmenn i den såkalte ”korporative kanal” som avgjorde den offentlige politikken. I begynnelsen av 1980-årene framholdt også lederen av den første Maktutredningen, Gudmund Hernes, at makten var forskjøvet fra Stortinget til forvaltningen og organisasjonene.
Forskningen ved IRIS har imidlertid bidratt til å justere bildet av de organiserte interessenes politiske påvirkning.
I 2010 publiserte en skandinavisk forskergruppe med deltakere fra IRIS og universitetene i Odense, Århus og Uppsala en artikkel i tidsskriftet Voluntas som viste at det korporative systemet med interesserepresentasjon i offentlige styrer, råd og utvalg er blitt bygget ned i Danmark, Norge og Sverige. Det oppnevnes færre utvalg for å utforme nye politiske tiltak, og særlig for Norges del oppnevnes det også færre styrer og råd med ansvar for iverksetting av offentlig politikk. I en artikkel som er antatt for publisering i tidsskriftet Government and Opposition forklares dette på den ene siden med svakere regjeringer som ikke uten videre kan ”levere” en politikk organisasjonene ønsker, og på den andre siden med organisasjoner som ikke i samme grad som før kan sikre medlemmenes støtte. En kommende artikkel om danske og norske interesseorganisasjoner viser at den mer uformelle lobbyvirksomheten mot Folketinget og Stortinget har økt betydelig. For Norges del er studien basert på en spørreundersøkelse bland landsomfattende interesseorganisasjoner som IRIS har gjennomført i samarbeid med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.
I samarbeid med AKF/Københavns Universitet har IRIS også gjennomført en egen spørreundersøkelse blant danske og norske organisasjoner for funksjonshemmede og pasienter. De første resultatene ble presentert i 2010 i en artikkel i det danske tidsskriftet Politica. Undersøkelsen viser at pasientorganisasjonene er mest opptatt av å gi råd og veiledning til medlemmene, men de fleste legger også stor vekt på å påvirke politiske myndigheter. De danske organisasjonene har mer kontakt med det regionale politiske nivået enn sine norske kolleger, mens de norske organisasjonenes lobbyvirksomhet i større grad er rettet mot det statlige nivået. Dette har sammenheng med at ansvaret for driften av de offentlige sykehusene er lagt til regionområdene i Danmark, mens det er staten som har dette ansvaret i Norge. Snaut halvparten av de norske pasientorganisasjonene oppga at det var svært eller nokså lett å få gehør for organisasjonens syn i direktorater, mens godt og vel tredjeparten sa det samme i forhold til Stortinget. Bare en snau femtedel av pasientorganisasjonene sa at det var lett å få gehør i styrene i de regionale og lokale helseforetakene.
Redaktører for boken er Bernard Enjolras og Ragnhild Holmen Waldahl. Boken er gitt ut på Novus forlag i 2009.
Kontaktperson: Hilmar Rommetvedt
Print page 