Evaluering av Kommunal- og regionaldepartementets Stifinnerprogram – modernisering for velferd
”Stifinnerprogrammet – modernisering for velferd” er et omfattende statlig forsøksprosjekt i regi av Kommunal- og regionaldepartementet i tidsrommet 2004-2006. Det overordnede målet med Stifinnerprogrammet har vært å prøve ut om en mer helhetlig tilnærming i utviklings- og omstillingsarbeid bedre vil sette kommunene i stand til å se ulike virkemidler i sammenheng.
Åtte kommuner ble høsten 2003 valgt til å delta i forsøket etter en generell invitasjon til alle norske kommuner. De åtte som ble valgt ut var Vadsø, Molde, Tingvoll, Herøy (i Møre og Romsdal), Sogndal, Bømlo, Porsgrunn og Bydel Alna i Oslo kommune. Det grunnleggende kriteriet for å få delta i programmet har vært at kommunene forpliktet seg til å innta en helhetlig tilnærming i omstillingsarbeidet for på den måten å oppnå effekter i form av større effektivitet, bedre kvalitet og mer bruker-/ innbyggerorientering i kommunen.
Tre spørsmål står sentralt i evalueringen av Stifinnerprogrammet: 1) Har samarbeidet mellom stat og kommuner lagt til rette for læring og nytenking? 2) Er kommunenes roller som myndighetsutøver, tjenesteyter, samfunnsutvikler og demokratisk arena blitt vitalisert som en følge av utviklingsarbeidet i regi av Stifinnerprogrammet? Og 3) Har omstillingsarbeidet blitt gjennomført på en helhetlig og innovativ måte? Teoretisk tar evalueringen utgangspunkt i begrepene ”government”, New Public Management og ”governance” og undersøker hva som har inspirert og påvirket utviklingsarbeidet i Stifinnerprogrammet.
En sentral konklusjon er at Stifinnerprogrammet på en vellykket måte har fungert som en lærings- og innovasjonsarena for de som har deltatt. Både på fellessamlinger og i samarbeid kommunene i mellom, har utveksling av erfaringer og lufting av nye ideer stått sentralt. Mange av de betingelser som kreves for å skape innovasjon i det offentlige har slik vært til stede i Stifinnerprogrammet. Prosessen har vært desentralisert og preget av åpenhet. Det har også over tid blitt skapt et bedre organisasjonsklima i Stifinnerprogrammet som har oppmuntret til innovasjon. Det har også vært viktig at ledelsen av stifinnerarbeidet, både i KRD og lokalt, har gitt rom for prøving og feiling. I privat sektor er det gjerne konkurranse mellom bedriftene som er motoren i innovasjonsarbeid. I Stifinnerprogrammet har motoren vært velfungerende samarbeid. Det har vært samarbeid og ikke konkurranse mellom kommunene som har drevet forsøksprogrammet framover. Stifinnerprogrammet har tatt utgangspunkt i de prosjekter en kunne enes om og unngått de mest kontroversielle omstillingstiltakene (for eksempel konkurranseutsetting, radikale brukervalgsmodeller og kommunesammenslåinger).
Stifinnerkommunene har gjennomført prosjekter som berører alle de kommunale rollene og forholdet mellom dem. Minst vekt er lagt på å utvikle nyskapende demokratitiltak i forhold til den klassiske demokratirollen, for eksempel tiltak for å stimulere til økt valgdeltakelse. De demokratitiltakene som er gjennomført har i større grad vært såkalte deltakerdemokratiske tiltak, for eksempel tiltak for å bedre dialogen med innbyggerne, næringsliv og frivillighet. Det er også gjennomført tiltak for å skape åpenhet og et informert forhold mellom kommune og lokalsamfunn.
Omstillingsarbeidet i forhold til myndighetsrollen har vært påvirket av utflatingen og ”nettverkifiseringen” i kommunene. Det har dreid seg om å finne nye styringsformer som passer til en mer utflatet, myndiggjort og selvregulerende organisasjon. Det har krevd andre, mer indirekte og tillitsbaserte former for styring. Utvikling av en organisasjonskultur som samler seg om felles visjoner for kommunen har vært en angrepsmåte. En annen har vært bedre tilrettelegging av styringsinformasjon for å sikre en mest mulig kunnskapsbasert og informert ledelse av kommunene. De av kommunene som mest aktivt har jobbet med økonomistyring og effektivisering har til en viss grad fått uttelling i form av bedre økonomiske resultat, lavere administrative kostnader og god tilpasning av tjenester og behov i pleie og omsorg.
Tjenesteyterrollen har hatt en viktig plass i Stifinnerprogrammet. Bedre service, sterkere brukerorientering og bedre kvalitet på tjenestene har vært viktige stikkord for mange av prosjektene. Over 70 prosent i stifinnerkommunene mener at Stifinnerprogrammet har styrket brukerorienteringen i kommunen/ bydelen. To tredjedeler mener kvaliteten på tjenestene er blitt bedre og at Stifinnerprogrammet har gjort kommunen/ bydelen til en bedre tjenesteyter. Det må imidlertid legges til at verken næringsliv eller frivillige organisasjoner gir stifinnerkommunene noen høy skår som tjenesteytere og velferdsprodusenter. Heller ikke tilgjengelige brukerundersøkelser på pleie og omsorgsfeltet faller entydig i favør av stifinnerkommunene.
Stifinnerprogrammet har satt fokus på samfunnsutviklerrollen, særlig i siste halvdel av programmet. Mer oppmerksomhet om samfunnsutvikling faller i tid sammen med endrede oppfatninger av styring. Den klassiske ”government-kommunen” antas i økende grad å bli supplert med ”governance” og ulike former for interne og eksterne nettverk. Denne ”nettverkifiseringen” har Stifinnerprogrammet tatt tak i. Samfunnsutviklerrollen er drøftet og ulike prosjekter er utviklet for å bygge bedre samarbeid med andre kommuner, næringslivet og foreningslivet. Kommuneundersøkelsen i 2006 viser at over to tredjedeler av de spurte mener at Stifinnerprogrammet har styrket kommunens/bydelens rolle som samfunnsutvikler.
I kommuneundersøkelsen høsten 2006 mente nesten 80 prosent av de spurte at Stifinnerprogrammet alt i alt hadde vært svært eller nokså vellykket. Kun 7 prosent av de spurte mente at programmet hadde vært mislykket. 15 prosent sa de ikke visste. Det har vært en klar økning i prosentandelen som mener at programmet har vært vellykket fra en tilsvarende måling midtveis i programperioden – våren 2005.
Kontaktperson: Ståle Harald Opedal
Print page 