Styringssystem i storby.
En sammenlikning av styringssystemene i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim
Dette prosjektet tar for seg styringssystemene i de fire største byene i Norge med hovedfokus på den parlamentariske modellen i Bergen. Bergen kommune valgte i 2000; parlamentarisme på sentralt hold kombinert med bydelsstyrer med utstrakte fullmakter. Dette systemet blir i prosjektet sammenlignet med styringssystemene i de tre andre norske storbyene Oslo, Trondheim og Stavanger.
Oslo har en i prinsippet tilnærmet lik styringsstruktur som Bergen. Forskjellene er først og fremst knyttet til omfang av oppgaver som er delegert til bydelsnivå. Trondheim og Stavanger har formannskapsmodell, men de har også enhets-/resultatsmodeller som innebærer at virksomhetene med omfattende beslutningsmyndighet rapporterer direkte til kommunens sentrale ledelse (rådmannen). Gjennom en sammenliknende studie av de fire byene er det undersøkt om Bergen kommune har fått et styrket demokrati og et mer velfungerende og effektivt styringssystem gjennom parlamentarismereformen og den daværende bydelsreformen.
En parlamentarisk modell legger gjennom majoritetsstyre til rette for synliggjøring av politiske ansvarsforhold og politisk innflytelse over forvaltningen. Muligheten for styrket helhetsvurdering – både i folkevalgte organ og i administrasjonen er kjennetegn ved modellen. Parlamentarismen med sitt samlende maktsentrum, skal motvirke at allianser mellom sektorinteresser vinner over de organ som skal forestå overordnede økonomiske vurderinger. Byrådet er kommunens utøvende myndighet, og er valgt ved flertallsvalg av bystyret. Byrådet er ikke underordnet noe annet organ enn bystyret. I parlamentarismen tar byrådet rådmannens plass som leder av administrasjonen. Alt ansvar plasseres på det politiske nivå, og administrasjonens kontakt med politikerne skal skje gjennom byrådet. Den tradisjonelle formannskapsmodellen skiller seg fra den parlamentariske ved at det utøvende organ – formannskapet – velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Det utøvende organ velges også for hele valgperioden på fire år og øverste leder for administrasjonen er administrativ ansatt – rådmann. Disse forskjellene begrunnet en sammenlignende studie av styringssystemene i de fire byene.
Resultater fra prosjektet
Evalueringen viser at kommunal parlamentarisme (Bergen og Oslo) kombinert med politisk og administrativ desentralisering av myndighet til bydelene, ikke på noen entydig måte oppnår høyere skår enn bykommuner som har beholdt formannskapsmodellen i kombinasjon med resultatenhetsorganisering på administrativ side (Stavanger og Trondheim). Bystyret som følge av situasjonen med mindretallsbyråd, har en sterk og innflytelsesrik posisjon i forhold til byrådet. I tråd med den parlamentariske modellen, spiller ordføreren er mindre viktig rolle i Bergen (og Oslo) enn i Trondheim og Stavanger. Formannskapsmodellene kombinert med flat struktur oppnår en bedre skår i forhold til økonomistyring og kostnadseffektivitet, mens den politiske desentraliseringen i byer med bydelsmodell ser ut til å oppnå bedre effektivitet i forhold til behovstilpasning av tjenesteytingen. Førstnevnte modeller ser også ut til å være bedre egnet til å skape klarhet i forholdet mellom politikk og administrasjon. Det er samtidig viktig å understreke at vurderingene av økonomistyringen og kostnadseffektiviteten i Bergen er gjort i en periode med mindretallsbyråd. I Bergen har kommunens sentrale politiske organ blitt mer synlige i mediene, mens den daværende bydelsstyreordningen med politiske bydelsstyrer var lite synlig.
Kontaktperson: Ståle Harald Opedal
Print page 