Arbeidsrettede tiltak - en nordisk kunnskapsoppsummering
De nordiske landene har en rekke arbeidsrettede virkemidler i forhold til sykefravær og uførhet. Dokumentasjon av effekten av mange av disse er imidlertid uklar og uoversiktlig. Mange er også lite beskrevet med tanke på innhold og hvordan de skal ytes. Til tross for at systemene og virkemidlene i de nordiske land er ulike, finnes det også mange likheter. Det kan derfor være nyttig å sammenstille relevant forskningslitteratur som vurderer ulike arbeidsrettede tiltak.
Målet med studien har vært todelt:
(1) Å gi en kunnskapsbasert oversikt over utvalgte arbeidsrettede tiltak for brukere med helseproblemer; gradert sykmelding, aktiv sykmelding, tilretteleggingstilskudd, arbeidsplassvurdering, dialogmøter og individuell oppfølging.
(2) Å beskrive kjennetegn ved og erfaringer med disse arbeidsrettede tiltakene, ut fra innholdet i den inkluderte forskningslitteraturen.
Relevant publisert nordisk litteratur ble identifisert. En søkestrategi med relevante søkeord ble utarbeidet for å fange opp studier som omhandlet de utvalgte arbeidsrettede tiltakene. Søket ble utført i perioden november til desember 2009 i ti forskningsdatabaser. Studiene indikerte at det var flere komponenter som var sentrale i sykefraværsarbeidet:
i) tidlig kontakt mellom arbeidsplass og den sykemeldte
ii) tidlig tverrfaglig kartlegging, koordinert plan for tilbakeføring
iii) god struktur for kommunikasjon mellom involverte parter med utvalgt koordinator.
Tiltak på ulike nivå, både rettet mot den sykmeldte, arbeidsplassen og miljøet ble fremhevet. Tilpasning av arbeidsplassen viste å ha effekt i forhold til å vende tilbake til arbeid. Involvering i tilbakeføringsprosessen ble vektlagt både når det gjaldt samspillet mellom arbeidsgiver og den sykmeldte, men også i forhold til samhandling mellom helsetjeneste og sosialtjenesten.
Faglig ekspertise i tilbakeføringsprosessen ble også sett på som sentralt i flere studier. En kunnskapsoppsummering viste at det var motstridende funn hvorvidt gradert sykmelding hadde effekt på varigheten av sykefraværet. Holdningen blant ulike aktører var imidlertid at de hadde tro på ordningen og evaluerte den positivt.
Kontaktperson: Randi W. Aas
Print page 