Arbeidsdeltagelse etter hjerneskade

Arbeidsdeltagelse etter hjerneskade - hemmende og fremmende faktorer

”Vil jeg komme tilbake til jobb”? Dette er et spørsmål som ofte stilles tidlig i rehabiliteringsfasen etter hjerneskade. Arbeidsdeltagelse kan etablere en sammenheng mellom tiden før og etter skaden, muliggjøre økonomisk stabilitet, samt gi struktur og rutiner til hverdagen. Tidligere studier har vist at tilbakeføring til arbeid er en komplisert prosess for denne målgruppen. Vi vet imidlertid ikke hvordan problemene arter seg i møtet med konkrete arbeidssituasjoner. Spesielt kjenner vi ikke til hvilke faktorer som er erfart som mest hemmende og fremmende for arbeidsdeltagelse. Få studier har også fanget personer med ervervet hjerneskades egne erfaringer.

Mål
Målet med denne studien har vært å få ny innsikt i hvilke faktorer som oppleves å påvirke arbeidsdeltagelse for personer med kognitive funksjonsutfall etter ervervet hjerneskade.

Metode
Studien ble designet som en kvalitativt eksplorerende studie. Tre fokusgruppeintervjuer ble benyttet til innsamling av data. En gruppe bestod av arbeidstakere med kognitive funksjonsutfall etter traumatisk hjerneskade, anoxi-skade og hjerneslag. To grupper bestod av fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten. De transkriberte intervjuene ble analysert ved hjelp av Giorgi`s firetrinns fenomenologiske metode.

Resultater
Analysen avdekket stor bredde i faktorer som var erfart som hemmende og fremmede for arbeidsdeltagelse. De hemmende faktorene som ble erfart var de skaderelaterte konsekvensene (trett, glemmer, avledbar, ser ikke egne begrensinger, vansker med å lære nye ting, redusert problemløsningsevne, redusert initiativ, redusert toleranse for forstyrrelser og manglende struktur), en krevende psykososial tilpasningsprosess (tidskrevende bearbeidingsprosess i forhold til seg selv og omgivelsene, oppleve å ikke være til nytte, uheldige personlighetstrekk), samt miljømessige barrierer (arbeidsplassens krav, arbeidsgivers - og kollegaers tilpasningsprosess, komplisert informasjon og skjemavelde, for sen arbeidsutprøvning, fysiske barrierer). De fremmende faktorene som ble formidlet var personlige ressurser (god tilpasningsevne, optimistisk, pågangsmot, åpen, ærlig, strukturert), og ressurser i omgivelsene (sosial støtte, tidsfleksibilitet, relevante arbeidsoppgaver, praktisk/ fysisk tilrettelegging). Akseptering av endret funksjonsnivå og ny rolle i arbeidslivet var en viktig, men tidkrevende prosess.

Konklusjon
Funnene illustrerer kompleksiteten i faktorer som fremmer og hemmer arbeidsdeltagelse for personer med ervervet hjerneskade, og viser at både personen, arbeidsoppgavenes krav samt de miljømessige forutsetningene må
vektlegges i rehabiliteringsprosessen.

Kontaktpersoner: Kjersti Lunde Ellingsen, Randi Wågø Aas

Print page