Styringsnettverk i by- og landsdelsregioner - IRIS - Samfunn og Næringsutvikling

Styringsnettverk i by- og landsdelsregioner

Hovedproblemstilling:
Hvordan påvirker styringsnettverk politikkutviklingen I by-regioner og landsdelsregioner I Norge?

Forskningsspørsmål:
1. Hvilke interne organisasjons- og interaksjonsprosesser bidrar til “velfungerende” styringsnettverk?
2. Hvilke faktorer gjør et styringsnettverk handlekraftig innenfor sitt geografiske nedslagsfelt?
3. Hvordan påvirker styringsnettverkene regionaliseringsprosessene?

Metode:
En (komparativ) case studie tilnærming er valgt for å studere styringsnettverkene. Forskningsdesignet er basert på case studier, som har tilhensikt å analysere nettverket I forhold til hvordan nettverket opererer innenfor dens regionale kontekst, men har og en komparativ ambisjon i den grad det er mulig å se likhetstrekk mellom de ulike casene. Datamaterialet hentes primært gjennom kvalitative intervju og dokumentanalyse relatert til casene.

Teoretiske perspektiver:
Ny-institusjonell teori benyttes som det dominerende teoretiske rammeverk. Styringsnettverk karakteriseres ved at aktørene er gjensidig avhengige av hverandre, noe som fører til en interaksjon basert på forhandlinger som kan institusjonaliseres. Et styringsnettverk er verken en institusjon eller en organisasjon, men har et relativt formalisert rammeverk relatert til deres forhandlinger. Innenfor dette rammeverk vil vi finne aktører som skaper muligheter for kollektive beslutninger, politiske kompromisser og som koordinerer konkrete handlinger. (Torfing og Sørensen 2007). Den relative institusjonaliseringen av styringsnettverk gjør institusjonell teori ti et passende bidrag for å forstå nettverkenes dynamikk. Perspektivet kan på denne måten fange opp det komplekse politiske samspill mellom aktørene.

Kontaktperson: Ann Karin Tennås Holmen

Print page