Forhandlingsdemokrati

Forhandlingsdemokrati handler om politikkutforming i møtet mellom demokratiske institusjoner, organiserte interesser og offentlig forvaltning.

Aspekter ved demokratiske styresett er flertallsstyre, konstitusjonelt demokrati og deliberativt demokrati. Forhandlingsdemokrati tar hensyn til særlig berørte parter og realpolitiske forhold, og integrerer ressurssterke organiserte interesser i styringen.

Med utgangspunkt i de tre fagområdene arbeid, innovasjon og politikkutforming har IRIS - SN definert to særskilte satsingsområder. Visjonen er å bli anerkjente forskningsmiljø i den internasjonale forskningsfronten på disse to feltene. Til grunn for dette ligger våre forskergrupper med lang erfaring og stor faglig bredde.

Toppsatsingen på forhandlingsdemokrati skal gjennom utvikling og publisering av ny kunnskap gjøre IRIS til et anerkjent forskningsmiljø i den internasjonale forskningsfronten på feltet. IRIS har et unikt utgangspunkt for komparasjon, syntetisering og generalisering av kunnskap på tvers av sektorer.

I programsatsningen rettes søkelyset mot:

1. De forutsetninger som demokratiske organer baserer forhandlinger med andre demokratiske organer og berørte parter på
2. Karakteristika av forhandlingsprosessen
3. utfallet av forhandlingsprosessen

Betegnelsen forhandlingsdemokrati er valgt for å markere det overordnede perspektivet som legges til grunn. Søkelyset rettes mot de mer eller mindre forhandlingspregede politikkutformings- og beslutningsprosessene som utspiller seg mellom ulike aktører og institusjoner, dvs. i møtet mellom demokratisk valgte organer, interesseorganisasjoner og offentligforvaltning.

I slike forhandlingspregede prosesser opptrer offentlige myndigheter og berørte interessegrupper som mer eller mindre likeverdige parter, selv om myndighetene formelt sett har en overordnet posisjon. Demokratiaspektet ivaretas dels ved å gi forholdet til demokratisk valgte institusjoner en sentral plass i analysene, og dels ved å belyse de konsekvenser slike forhandlingspregede prosesser kan ha for demokratiet.

Kontaktperson: Hilmar Rommetvedt