KONTAKTER:
Martin Gjelsvik prosjektleder
Ida Holth Mathiesen
Svein Ingve Nødland







OPPDRAGSGIVER:
rofykom
heading tilbud-ettersp-kompetanse 2
hstrek-web

Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i regionale arbeidsmarkeder

Arbeidsledighet kan begrenses ved bedre tilrettelegging.


Arbeidsmarkedet i Rogaland har hatt stor oppmerksomhet siden oljeprisfallet i 2014 og den påfølgende betydelige arbeidsledigheten. I denne situasjonen er det lett å glemme at arbeidsmarkedet i Rogaland alltid har vært volatilt, mer enn landsgjennomsnittet. Derfor må arbeidsmarkedet løftes opp som et prioritert politikkområde. Denne studien bygger bl.a. på intervjuer med ti sentrale aktører i arbeidsmarkedet. De er samstemte i synet på betydningen av å utvikle effektive mekanismer for matching av tilbud og etterspørsel etter kompetanse. Framtida kan i begrenset grad planlegges, fokus må rettes mot varige mekanismer som kan håndtere endringer i arbeidsmarkedet. Vi vil advare mot at arbeidet med det regionale arbeidsmarkedet får et kortsiktig fokus.

Rogaland har de siste ti årene hatt en betydelig høyere yrkesdeltakelse enn på landsplan, både for kvinner og menn, men etter 2014 har forskjellene blitt vesentlig redusert. Det gjelder mest blant menn, hvor yrkesdeltakelsen nå bare er svakt høyere i Rogaland. Dette er et signal om kortsiktig friksjonsledighet, men kan også innevarsle mer langsiktig strukturell ledighet.

Ledigheten kan begrenses ved å legge til rette for gründerbedrifter og sørge for at de vokser. Men kanskje enda viktigere er omstillingsdyktige og innovative bedrifter som snur seg mot nye markeder med sin eksisterende kompetanse og arbeidsstokk. De fleste bedrifter håndterer markedsendringer ved såkalt numerisk fleksibilitet, dvs. de ansetter folk i gode tider, og nedbemanner i dårlige. Alternativet er organisk fleksibilitet, dvs. at bedriftene og offentlig sektor kontinuerlig investerer i de ansattes kompetanse som gjør det mulig å innrette seg mot nye markeder. Dermed kan flere medarbeidere beholdes selv i nedgangstider. Forskning antyder at lokalt eide bedrifter oftere følger denne siste strategien.

Fleksibilitet og omstilling krever et videre- og etterutdanningstilbud som er tilgjengelig for alle, uavhengig ens egen økonomi. Her hviler et stort ansvar på fylket, universitetet og bedriftene. Omskolering og tilegnelse av realkompetanse skjer i arbeidslivet. Problemet er at realkompetansen ofte ikke er dokumentert. Et felles og offentlig godkjent regelverk for dokumentasjon av ansattes realkompetanse vil antakelig påskynde større mobilitet mellom bedrifter og i det offentlige. Det vil gjøre matching mer treffsikker. En utvikling hvor ansvaret for videreutdanning/fagopplæring i større grad faller på den enkelte, kan behovet for oppdatering møte begrensninger pga manglende betalingsevne. En slik utvikling vil kunne gi samfunnsmessige skadevirkninger ved at kompetansen i arbeidslivet blir lavere enn den ellers ville ha vært. I så fall er det naturlig at det offentlige trår til. Med pragmatiske arbeidslivorganisasjoner må ressursene brukes på løsninger i en rogalandsk dugnad med arbeidslivsorganisasjonene, NAV, fylket og utdanningsinstitusjonene.

Praktisk talt alle yrker blir berørt av digitalisering. Personer med yrkesutdanning og kunnskaper om digitalisering går foran i køen av arbeidssøkende. Dette innebærer også at perspektiver på og bruken av digitaliserte verktøy må inn i alle utdanninger. Våre informanter i prosjektet er tydelig på at de fleste yrker nå krever en kombinasjon av faglig kompetanse og digitalisering. Teknologisk endring har historisk sett ført med seg at de høyt utdannede øker i betydning. Denne utviklingen forventes å fortsette.

Fylket må utvikle mekanismer for å kunne dimensjonere utdanningen mer langsiktig enn i dag, og koble utdanning og arbeidsliv tettere sammen. Rogaland har en tradisjon for å styre dimensjoneringen av klasser mot ledige lærlingeplasser.  Det trenges et stort løft for å øke antallet lærlingeplasser, for å unngå at fylket reduserer tilbudet av yrkesfag som etterspørres av næringslivet. 


Les mer i rapporten "Bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i regionale arbeidsmarkeder",
Rapport - 2017/218.
 
International Research Institute of Stavanger
Mailing address:
Visiting address:
P.O. Box 8046, N-4068 Stavanger, Norway
Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger


Phone:
Fax:

+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00

General email address: firmapost@iris.no
International Research Institute of Stavanger
Mailing address:
Visiting address:
P.O. Box 8046, N-4068 Stavanger, Norway
Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger


Phone:
Fax:

+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00

General email address: firmapost@iris.no
International Research Institute of Stavanger
Mailing address:



Visiting address:
P.O. Box 8046
N-4068 Stavanger
Norway

Prof. Olav Hanssensvei 15 
4021 Stavanger

 
Phone:
Fax:
General email:
+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00
firmapost@iris.no