Kontakt
Kåre Hansen IRIS
Ole Andreas Engen UiS/IRIS


Les også
"Læring av hendelser i Statoil"



Media:
Statoil vil være åpne Aftenbladet Energi, 07.04.2015
-------------------------------
«Statoil har vært en borg» Aftenbladet Energi, 26.03.2015
-------------------------------
Tør ikke kritisere Statoil Aftenbladet Energi, 26.03.2015
-------------------------------
Statoil: "Vi har et åpent og tillitsbasert forhold" Aftenbladet Energi, 20.03.2014
-------------------------------
Statoil får refs for "amerikanisering" Aftenbladet Energi, 20.03.2014
-------------------------------
Statoil brøt kontakt med kritiske forskere Aftenbladet Energi, 19.03.2015
-------------------------------
Forskere advarer mot et for sterkt Statoil, Aftenbladet 18.03.2015
ullrigg nedenfra
Foto: IRIS
KRONIKK
Av:
Kåre Hansen, Forskningssjef, IRIS Samfunnsforskning
Ole Andreas Engen, Professor, Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet, UiS
17.mars 2015


Er Statoils makt en sikkerhetsrisiko?


Viktige spørsmål om Statoils størrelse og makt kan hemme sikkerheten på sokkelen har ikke blitt stilt

Da Statoil og Hydro fusjonerte i 2007, var det relativt lite offentlig debatt i Norge om hvilke konsekvenser dette ville gi for samfunnet generelt og petroleumsnæringen spesielt. Det som kom frem av debatt, var primært knyttet til spørsmålet om størrelsen på det fusjonerte selskapet ville svekke konkurransen i næringen. Men verken i forbindelse med fusjonen eller i etterkant har det vært stilt spørsmålstegn ved om Statoils størrelse og makt kan være en mulig hemmer for sikkerheten på sokkelen.
Årsaken til at vi mener dette er et viktig spørsmål å reise, har å gjøre med sammenhenger mellom tre forhold; utformingen av det norske HMS-regimet, hvordan arbeidet på norsk sokkel er organisert og betingelser for gode læringsprosesser.

Litt forenklet kan vi si at håndteringen av sikkerhet i petroleumsnæringen skjer på en måte der myndighetene i liten grad gir detaljerte regler for hva selskapene skal gjøre, men i stedet angir regelverket noen formål og målsettinger for hvilket nivå sikkerheten skal ha. Konsekvensen av et slikt funksjonsbasert regelverk er at næringen og selskapene får relativt stor frihet til selv å velge hvordan sikkerheten skal ivaretas i praksis. På denne måten er det norske systemet i mye større grad basert på tillit mellom myndighetene og næringen enn et regelverk som benytter mer detaljerte bestemmelser for hvordan selskapene skal opptre, slik man bl.a. finner i USA.

Videre følger organiseringen av petroleumsaktiviteten på norsk sokkel et prinsipp om operatøransvar. Det er operatøren som har ansvaret for at sikkerheten har et nivå som tilfredsstiller myndighetenes krav, ofte betegnet som på-se-ansvaret. Imidlertid er det leverandørselskapene som står for det meste av arbeidet som utføres på sokkelen. Når installasjoner skal vedlikeholdes, brønner skal bores og stillaser settes opp, så er det ansatte i leverandørbedriftene som gjør jobben. På flytende installasjoner vil det kunne være bare en person eller to fra operatørselskapet, mens resten er ansatte fra leverandørene og riggselskapet.

Dermed har vi en situasjon og et system hvor det på den ene siden er gitt mye handlingsrom for selskapene og næringen til selv å bestemme hvordan de vil ivareta sikkerheten, og på den andre siden en måte å organisere arbeidet på der operatørene har ansvaret, mens selve arbeidet i stor grad utføres av leverandørbedriftene.
For å sette det litt på spissen, kan vi si at det er operatøren som har ansvaret, men det er leverandøren som utsetter seg for den største risikoen med hensyn til fare for skader og tap av menneskeliv.

Et slikt system gjør at relasjonene mellom operatørselskapene og leverandørselskapene er svært kritiske og viktige, ikke minst når det gjelder å sikre læring av feil og kontinuerlig forbedring av næringen. Man er da avhengig av at de som gjør jobben, altså leverandørselskapene, rapporterer om egne feil til operatørselskapet for å sikre at de samme feilene ikke gjøres igjen. Minst like viktig er det også at leverandørene bringer videre kritikk til operatørselskapet hvis det er noe ved operatørens systemer eller praksis som leverandøren mener svekker sikkerheten.

Det siste har vist seg spesielt viktig i forhold til risiko for storulykker. Flere granskninger etter ulykker som f.eks. Deep Water Horizon, har påvist feil og mangler i kommunikasjon mellom leverandører og operatør som utløsende årsaker til at det har gått galt.

Hva da når et operatørselskap som Statoil er så store at de representerer 80 prosent av markedet for leverandørene? Det sier seg selv at svært mange av leverandørselskapene i Norge er helt avhengige av Statoil som kunde. En slik avhengighet fra leverandørene side gir Statoil en sterk maktposisjon. Gjennom flere forskningsprosjekter vi har gjennomført har vi fått informasjon fra leverandørene som viser at den store ulikheten i makt mellom dem og Statoil gjør dem tilbakeholdne når det gjelder formidling av kritikk.

Dette kom bl.a. frem i studien vi gjennomførte etter hendelsen på Gullfaks C, der en del av oppdraget vårt var å se på Statoil sin evne til å lære av feil. Gjennom intervjuer vi har foretatt blant leverandører til Statoil, har det kommet uttalelser som viser at Statoils makt i seg selv fungerer som en begrensende faktor for leverandørenes kommunikasjon av kritikk til sin største kunde.

Det er viktig her å understreke at problemet ikke er at Statoil bevisst utnytter sin makt for å hindre at leverandørene kritiserer dem. Tvert imot har selskapet gjennomført flere tiltak for å redusere faren for at leverandørene lar være å rapportere om kritiske forhold i frykt for å miste kontrakter.

Ulikheten i makt mellom Statoil og leverandørene fungerer likevel som en mekanisme som hemmer formidling av kritikk fra leverandørene til Statoil. En slik mekanisme er en potensiell fare for sikkerheten på norsk sokkel, fordi åpen kritikk er avgjørende for kontinuerlig forbedring med hensyn på å redusere risiko for ulykker. Hvis en arbeidsprosess er forbundet med unødvendig stor risiko og dette ikke formidles til de som kan sørge for at den forbedres, da øker mulighetene for en ulykke.
Gitt Statoils dominans på norsk sokkel, er deres makt først og fremst en risikofaktor for selskapet selv, siden de som operatør har det overordnede ansvaret for 80 prosent av aktiviteten i næringen. Statoil har derfor all mulig grunn til å gjøre sitt ytterste for at deres makt ikke fungerer som en barriere for åpen kritikk og kommunikasjon.
Våre funn tyder på at Statoil ikke i tilstrekkelig grad har tatt inn over seg sammenhengene mellom makt og risiko. Inntil så skjer, er Statoil sin størrelse og makt en potensiell fare for sikkerheten på norsk sokkel.


 
International Research Institute of Stavanger
Mailing address:
Visiting address:
P.O. Box 8046, N-4068 Stavanger, Norway
Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger


Phone:
Fax:

+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00

General email address: firmapost@iris.no
International Research Institute of Stavanger
Mailing address:
Visiting address:
P.O. Box 8046, N-4068 Stavanger, Norway
Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger


Phone:
Fax:

+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00

General email address: firmapost@iris.no
International Research Institute of Stavanger
Mailing address:



Visiting address:
P.O. Box 8046
N-4068 Stavanger
Norway

Prof. Olav Hanssensvei 15 
4021 Stavanger

 
Phone:
Fax:
General email:
+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00
firmapost@iris.no