Stavangerområdets regionale slagkraft: selvdreven region
Forskere ved IRIS har på oppdrag av Stavanger kommune gjennomført en studie av Stavangerområdets slagkraft sammenlignet med Bergen og Trondheim. Til tross for mindre statlige ressurser per innbygger i Stavangerområdet, fremstår regionen som vellykket og oppfattes som mer selvdrevet enn andre regioner.
Utredningen av har sett spesielt på to områder: 1) regionens slagkraft mot sentrale myndigheter og 2) plan- og samordningsutfordringer knyttet til infrastruktur, næringsutvikling og boligutbygging.
Tilsynelatende skjevfordeling av ressurser
Gjennomgangen av fordelingen av statlige ressurser til byregionene Stavanger, Bergen og Trondheim viser at Stavangerområdet får vesentlig mindre per innbygger enn de to andre byregionene på kulturfeltet. De to andre byregionene har også mange flere sysselsatte i statsforvaltningen enn Stavangerregionen, og forskjellene er økende.
Fordelingen er imidlertid et resultat av politikk, og baseres på historisk opparbeidet status for ulike institusjoner i byregionene og på innsats fra aktører i byregionene samt statlige prioriteringer. Dette innebærer også at det kan være muligheter for Stavangerområdet å øke sin andel av den statlige fordelingen av ressurser.
Det overordnede og grove bildet når det gjelder fordeling av statlige ressurser mellom de tre byregionene er at Stavanger har fått petroleumsvirksomheten, mens Bergen og Trondheim har fått universitet og sykehus. Dersom en ser samlet på fordelingen av statlige ressurser, inkludert driftsinntektene til kommunene, vil de store skatteinntektene til Stavangerregionen, på grunn av petroleumsvirksomhetens lokalisering, økonomisk sett overstige den ubalanse som er identifisert når det gjelder fordeling av kulturmidler og rammetilskudd på samferdselssektoren.
Planleggingsutfordringer
Det ikke er mangel på planleggingsverktøy og utredningsmetoder for å håndtere styringsutfordringer knyttet til framkommelighet, lokalisering av virksomheter, dimensjonering av boligområder og senterutvikling. Det er heller slik at det er stor overlapp mellom planleggingspraksiser som til dels tar fatt i de samme utfordringer.
I likhet med andre byområder strever Stavangerområdet med å klare å håndtere en del av planleggingsutfordringene. I Stavangerområdet bidrar oppdelingen av byområdet i flere kommuner til at samordningsutfordringene er ekstra påtrengende. Til en viss grad henger nok dette sammen med den politiske vilje på ulike nivå til å gjøre noe med disse problemene. Samtidig bidrar gråsoneproblematikk og samordningsutfordringene til at tempo og gjennomføringskraft svekkes. I en slik situasjon er det helt avgjørende å kunne videreutvikle den samarbeidstradisjonen en har innenfor regional arealplanlegging.
Prosjektet er gjennomført ved hjelp av tre parallelle studier:
- Undersøkelse og analyse av om Stavangerregionen får en fordeling av statlige ressurser og investeringer som er balansert i forhold til Bergens- og Trondheimsregionen. Gjennomført via innhenting av statistikk, beregninger og drøftinger av årsaker til ubalanse i fordelingen.
- Undersøkelse og sammenlignende analyse av hvordan kommunal planlegging løser gitte styringsutfordringer i Bergen og Trondheim i forhold til hvordan regional planlegging løser den samme type utfordringer i Stavangerområdet. Denne studien er gjennomført via dokumentstudier, konsultasjoner og intervjuer.
- Undersøkelse av hvordan sentrale beslutningstakere oppfatter Stavangerområdets slagkraft. Dette er gjort via telefonintervju basert på forhåndsutsendt intervjuguide med til sammen 17 sentrale beslutningstakere innenfor samferdsel, kultur, helse, næringsutvikling, miljø og planlegging, samt høyere utdanning og forskning.
Kontaktperson: Einar Leknes
Print page 