Publication

Abstract:
Vold regnes som et folkehelseproblem, og bruk av eller trussel om vold kan bidra til å true opplevelsen av trygghet hos befolkningen. I denne rapporten begrenser bruken av begrepet vold seg til utøvelse av vold mellom en eller flere personer i det offentlige rom. Det være seg ungdomsvold, seksuell vold eller såkalt ”blind vold”. Det er per i dag ingen instanser som kan gi et tilfredsstillende bilde av skader som skyldes vold i Stavanger. Det er grunn til å tro at politiets registre er mangelfulle, ettersom erfaringer viser at en stor del av voldsepisodene aldri blir anmeldt. Forskning viser at legevaktene er de best egnede instansene til å utarbeide statistikk over skader og årsakssammenhenger, og at de er sentrale i skadeforebyggende arbeid.. Stavanger legevakt i dag ingen systematikk for hvordan årsaker til skader skal nedtegnes for de innkomne pasientene, noe som gjør det vanskelig å ta ut pålitelig statistikk til bruk i forebyggende arbeid. I henhold til ny forskrift for pasientregistrering fra 2009 er alle landets helseforetak nå pålagt å registrere omstendigheter rundt skader og ulykker i Norsk pasientregister. Legevaktene skal med tiden også innlemmes i denne ordningen, med det er foreløpig ikke tilfellet for Stavanger legevakt. Dersom det er ønskelig å ta ut lokal statistikk over skader som skyldes vold (eller andre årsaker) i løpet av de neste årene, må dette derfor gjennomføres på lokalt initiativ. Informasjon som er viktig å innhente i forebyggende øyemed, er blant annet tidspunkt og sted for hvor skaden har skjedd. Utover dette anbefales det å se på hvordan registrering skjer til Norsk pasientregister. Når det gjelder forebygging av vold i det offentlige rom, blir dette i forskningslitteraturen ofte relatert til vold som blir utført på kveld og natt i helgene. Utelivsbransjen står sentralt i denne litteraturen. Forskningen viser dessuten at alkohol har en svært sentral rolle for vold som blir utført i denne konteksten. Selv om alkohol ikke er årsak til vold i seg selv, er inntak av alkohol (og mengden alkohol) ofte utslagsgivende for at vold blir utført. Det viser seg også at vold oftere forekommer der hvor mange utesteder er samlet enn der hvor de ligger spredt. Av tiltak som kan bidra til å forebygge vold i det offentlige rom – og spesielt knyttet til uteliv i helgene – er samarbeid av lokal karakter en viktig faktor. At myndigheter, næringsliv og frivillige organisasjoner går sammen om å lage målsetninger for det forebyggende arbeidet, anses for å bidra til suksess oftere enn om det kun er noen få, og gjerne offentlige etater, som tar initiativet. Tiltak som har gitt gode resultater, spesielt i kombinasjon med hverandre, er for eksempel godkjenningsordninger for dørvakter, hurtige avvikling og/eller kontroll med drosjekøer, synlig politi på belastede steder, direkte regulering og kontroll av skjenkesteder, reduksjon i skjenketider og overgang fra vanlige ølglass til herdede glass eller plast. Andre tiltak retter seg mot spesielt belastede skjenkesteder, og involverer fremlegging av statistikk og grundig overvåkning av utviklingen over tid. Enkle strukturelle tiltak som bedre offentlig belysning i områder med stor konsentrasjon av utesteder og/eller utelivsgjester har også gitt nedgang i forekomst av vold.

Last ned rapporten:
IRIS Rapport 2010_027.pdf