2008-238

Unge arbeidstakere i bygg og anlegg - fra skole til arbeidsliv. Andre trinn: En kvalitativ studie.

Author: 

;;;;

;;;;;;;;
Title:Unge arbeidstakere i bygg og anlegg - fra skole til arbeidsliv. Andre trinn: En kvalitativ studie.
ISBN no.:978-82-490-0605-2

Category:

Reports (Rapporter)
Authors:Kjestveit, K.
Skaugen, B.H.
Holte, K.A.
Research group:Arbeid og sikkerhet (Work and Safety)
Distribution restriction:Open
Published by:IRIS,
;
Additional information:
;Published by: IRIS;

Abstract:
Gjennom dette delprosjektet har elleve unge arbeidstakere i alderen 18-24 år ;blitt intervjuet. For hver enkelt ung arbeidstaker har et utvalg personer i ;arbeidsmiljøet som kollega, leder blitt intervjuet samt verneombud og ;HMS-ansvarlig i bedriften. De har gitt oss et bilde av hva som møter de unge på ;arbeidsplassen og hvordan arbeidsplassen tenker rundt unge versus eldre ;arbeidstakere. Vi har undersøkt holdninger til sikkerhet og opplæring, og vi ;har fått et bilde av skadebildet blant de unge arbeidstakerne, samt sett på ;mulige årsaker til dette.;Resultatene fra studien kan peke på at alder i seg selv har liten betydning for ;de unges atferd som kan knyttes til skader og ulykker, men at alder, kombinert ;med liten praktisk erfaring, bidrar til at de unge i mindre grad enn eldre ser ;konsekvensene av det de foretar seg i ulike arbeidssituasjoner. De unge har ;både kunnskap om og gode holdninger knyttet til HMS som de tar med seg fra ;skolen, men de har en instrumentell forståelse av HMS som kan knyttes til det ;konkrete, forståelige og umiddelbare. De har derfor en manglende forståelse av ;ulike mekanismer som kan bidra til skader og ulykker. De unge kan derfor i ;praksis være flinkere til å bruke personlig verneutstyr og følge opp regler og ;rutiner enn eldre, men de har manglende forståelse av mekanismer som fører til ;skader og ulykker utover dette på grunn av manglende praksis. Denne ;risikoforståelsen hos de unge blir direkte synlig gjennom deres konkrete ;handlinger som gjenspeiler hvordan de forstår og opplever risiko i hverdagen. ;Lav risikoforståelse kan for eksempel bidra til at de tar flere og andre ;snarveier enn eldre arbeidstakere, som gjennom erfaring har sett hvilke ;konsekvenser deres atferd har. ;Når det gjelder konkret HMS-praksis, det vil si hvordan de unge i praksis ;forholder seg til risiko når de arbeider, synes den å påvirkes av den unges ;risikoforståelse, men ytre forhold i bedrift er sterke påvirkningsfaktorer. De ;unge blir godt tatt i mot ute i bedriftene. Den rådende holdningen er at de ;unge skal lære og at læringen skjer gjennom praksis og gjennom å bli satt ;sammen med erfarne kolleger. De personlige egenskapene til erfarne kolleger ;eller de ansatte de unge går sammen med vektlegges som viktig. Samtidig er de ;holdningene som de unge møter i bedriften sterke kilder til påvirkning i deres ;videre praksis. Resultatene viser også i hvilken grad bedriftene har eller ikke ;har nedfelte systemer for å håndtere risiko (for eksempel bruk av ;rapporteringssystemer for uønskede hendelser (RUH), risikovurderinger og Sikker ;Jobb Analyser (SJA) påvirker de unges adferd, også uavhengig av ;risikoforståelse. I dette materialet ser slike systemer ut til å påvirke den ;unges forståelse i positiv retning. Der hvor bedriften ikke har slike konkrete ;system, vil arbeidsfellesskapet kunne bidra, men er avhengig av ”ildsjeler” som ;vektlegger HMS på arbeidsplassen på mer uformelle måter. Denne faktoren kan ;dessverre også slå negativt ut, ved at bedrifter uten konkrete HMS-rutiner og ;”ildsjeler” verken bidrar til å øke risikoforståelsen eller bedre HMS-praksis. ;Trinn 1 i studien viste at stikk og kuttskader utgjorde omtrent 1/3 av alle ;skader blant de under 25 år. Bruk av verktøy og utstyr vektlegges i liten grad ;som problematisk i dette utvalget, men det å få håndgrep om ting tar tid og noe ;utstyr kan være krevende å bruke fordi det er tungt og uhåndterlig. Skader av ;typen kutt og stikk regnes også i stor grad for å være noe man må regne med, og ;derfor i liten grad blir tatt alvorlig av de ansatte. ;Forslag til tiltak;Resultatene har i diskusjon med prosjekt- og styringsgruppe munnet ut i fire ;forslag til tiltak:;Kampanjer: De unge forstår det enkle og synlige. Kampanjer som baserer seg på ;sanne hendelser og som legger til rette for gjenkjennelse kan målrettes mot ;elever i videregående skole. ;Samhandlingsarena mellom skole, opplæringskontor og bedrift: De unge har gode ;kunnskaper og gode holdninger når de kommer ut i bedrift, men mangler praksis. ;Bedriftene vektlegger praksis, men det varierer i bedriftene hvor sterkt man ;vektlegger HMS-opplæring. Større grad av samhandling og spesifiserte arenaer ;der aktørene møtes vil i større grad kunne øke kommunikasjonen mellom bedrift, ;skole og opplæringskontor. Bedrifter vil i større grad kunne kommunisere sine ;behov og skolene vil kunne synliggjøre hva de faktisk underviser i. Dette vil ;gi en bedre forståelse av hvilken kunnskap de unge faktisk har, og hva de fra ;starten av kan bidra med inn i bedriften. ;Fadder/instruktør ordninger: I hvilken grad fadderordninger er formaliserte og ;hvilke krav som stilles til faddere/instruktører varierer i stor grad mellom ;bedrifter. Samtidig viser resultatene at holdninger og forståelse påvirkes av ;opplæring og trening. Personlig kjemi med ansatte de settes sammen med spiller ;også en viktig rolle for læringsutbytte og trivsel. Krav til formaliserte ;mottaksordninger med krav til opplæring av faddere/instruktører i bedriftene ;vil kunne sikre at alle får tilsvarende opplæring i HMS når de kommer som ny i ;en bedrift. ;Tilrettelegging for god praksis i bedrift: Tydelige HMS-målsetninger og ;HMS-fokus ser ut til å påvirke de unge på en positiv måte. De unge får ;videreutviklet den kunnskapen de allerede har og blir mindre sårbare for ;påvirkning av dårlige HMS holdninger. Fokuset blir også mindre individavhengig ;ved at bedriften synliggjør sitt ansvar og legger til rette for ivaretakelse og ;beskyttelse av sine ansatte. Det er derfor en generell henstilling til bransjen ;at bevisstheten rundt systemer ytterligere utvikles også med hensyn til de ;unge. ;

Last ned rapporten:
Rapport_2008_238.pdf Rapport_2008_238.pdf ;;;;;;;;;;;

<< Back

International Research Institute of Stavanger
Mailing address:
Visiting address:
P.O. Box 8046, N-4068 Stavanger, Norway
Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger


Phone:
Fax:

+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00

General email address: firmapost@iris.no
International Research Institute of Stavanger
Mailing address:
Visiting address:
P.O. Box 8046, N-4068 Stavanger, Norway
Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger


Phone:
Fax:

+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00

General email address: firmapost@iris.no