2010-079

Innvandrere som risikogruppe i trafikken -forslag til tiltak?

Author: 

;;;;

;;;;;;;;
Title:Innvandrere som risikogruppe i trafikken -forslag til tiltak?
ISBN no.:978-82-490-0689-2

Category:

Reports (Rapporter)
Authors:Berg, C.
Vassenden, A.
Gjerstad, B.
Research group:Velferd og politikk (Welfare, Policy and Politics)
Distribution restriction:Open
Published by:IRIS,
;
Additional information:
;Published by: IRIS;

Abstract:
Bakgrunn;For å målrette tiltak mot de deler av befolkningen som har spesielt høy risiko ;har Statens vegvesen opprettet et eget etatsprogram for høyrisikogrupper i ;trafikken. Programmet ble startet opp i 2007 og er planlagt avsluttet i 2010. ;Som en del av etatsprogrammet er det dokumentert at førstegenerasjons ;innvandrere med norsk førerkort har høyere ulykkesrisiko enn andre bilførere ;med norsk førerkort, og at det er forskjell mellom ulike innvandrergrupper ;(Nordbakke og Assum 2008). Høyest ulykkesrisiko har innvandrere med norsk ;førerkort fra Midt-Østen og Afrika. Ulykkesrisikoen blant disse gruppene er ;statistisk sett mer enn dobbelt så høy sammenlignet med personer født i Norge. ;Statistikken viser også at ulykkesrisikoen er høyere blant menn enn blant ;kvinner.;Med bakgrunn i disse resultatene har International Research Institute of ;Stavanger (IRIS) på oppdrag for Statens vegvesen, Vegdirektorat og det nevnte ;etatsprogrammet, gjennomført en studie der målet har vært å formulere ;strategier og tiltak for bedre trafikksikkerheten blant innvandrere. I studien ;er kategorien innvandrere definert som førstegenerasjons innvandrere, dvs. ;personer født i et annet land av utenlandsfødte foreldre. Disse utgjør i ;underkant av 10 prosent av befolkningen (www.ssb.no).;Metode;For å få et best mulig grunnlag for å utforme tiltak har det blitt hentet inn ;informasjon fra grupper og aktører som både har kunnet bidra til forståelse av ;tematikken og gi konkrete innspill til hva som kan gjøres for å bedre ;trafikksikkerheten for denne risikogruppen. Mer konkret er disse: (i) ;representanter for innvandrerorganisasjoner, fellesfora/samarbeidsutvalg for ;slike organisasjoner, enkelte nøkkelpersoner i visse innvandrermiljøer, politi ;samt personer fra voksenopplæringssentre. Hovedvekten er på organisasjonene. Vi ;har videre intervjuet (ii)kjørelærere og gjort fokusgrupper med (iii) ;innvandrere fra Polen, Pakistan og Somalia. Datamaterialet fordeler seg ;forholdsvis likt mellom Oslo og Stavanger. ;Datamaterialet og -analysen som er foretatt i prosjektet peker mot at det er ;flere mekanismer som påvirker graden av risiko enn det tidligere forskning har ;vist. Rapporten gir derfor svar på følgende to hovedspørsmål:;1. Hva skyldes den høyere ulykkesrisikoen blant innvandrere?;2. Hva kan være relevante handlingstiltak for å redusere denne risikoen?;Aktuelle forkaringer;Rapporten tegner et komplekst bilde av hvorfor innvandrere statistisk har en ;høyere ulykkesrisiko enn andre deler av befolkningen. Prosjektets kvalitative ;data dekker og nyanserer flere relevante perspektiver i feltet. Analysene er ;gjort i lys av statistikk og funn fra tidligere forskning, og gir grunn til å ;framsette følgende forklaringer:;a) Kulturelle forklaringer, det vil si kulturelle handlings- og ;fortolkningsrepertoarer for bilkjøring og navigasjon i trafikk som skriver seg ;fra oppvekst i et annet land.;b) Interaksjonelle forklaringer, det vil si utfordringer i møtet mellom ;kjørelærer og elev, som skyldes språklige utfordringer, manglende forståelse ;for læreprosesser hos elev, forholdet mellom teori og praksis i ;opplæringsplanen og kommunikasjons­­ferdigheter hos kjørelærer.;c) Institusjonelle forklaringer, det vil si at den overordnete organiseringen ;av kjøreopplæringen har en struktur som åpner for juks og irregulære markeder.;d) Strukturelle forklaringer, det vil si sosioøkonomiske skjevheter, og at ;innvandrere statistisk sett har langt dårligere økonomi enn andre deler av ;befolkningen. Slike forklaringer virker både direkte og indirekte gjennom (b) ;og (c).;Vårt materiale tyder på at det er flere forbindelseslinjer mellom disse ;faktorene. Det skal bemerkes at ikke alle forklaringene er relevante overfor ;alle innvandrergrupper. Det er kun de som må ta ny førerprøve i Norge som ;omfattes av alle. For personer som flytter til Norge fra et land i f.eks. ;EU-sonen, og som hadde førerkort i hjemlandet, faller forklaringene (b) og (c) ;bort, mens (a) og (d) vil kunne gjelde. Når det gjelder de gruppene som må ta ;førerkort på nytt kan det dreie seg om en samvirkning av faktorer og bidrar til ;en høyere ulykkesrisiko blant innvandrere enn blant andre.;Samlet kan det se ut til at (a), (b), (c) og (d) fører til en høyere ;ulykkesrisiko blant innvandrere enn i befolkningen ellers. For innvandrere som ;ikke trenger å ta ny førerprøve, er imidlertid kun (a) og (d) virksomme.;Forslag til tiltak;Det er naturlig å rette tiltak mot de ulike forklaringer på innvandreres høyere ;ulykkesrisiko i trafikken. Følgelig foreslås det tiltak som skal a) lette ;tilpassingen til en ny trafikal virkelighet, b) gjøre kommunikasjon og ;samhandling mellom kjørelærer og elev lettere, c) gjøre organiseringen av ;forholdet mellom elever, kjøreskoler og trafikkstasjoner mer hensiktsmessig, og ;endelig tiltak som d) motvirker utslag av lav sosioøkonomisk status. ;Tiltak som skal lette overgangen fra en måte å tenke om trafikk og bilkjøring ;på til en annen handler i hovedsak om å informere om norsk trafikk-kultur, og ;rapporten drøfter måter å formidle informasjonen på. Introduksjonsprogrammet ;peker seg ut som en særlig velegnet formidlingsarena. Vi foreslår også å ;involvere innvandrerorganisasjoner, i tillegg til å bruke andre kanaler.;Tiltak som skal bedre kommunikasjonen og samhandlingen mellom kjørelærer og ;elev er rettet mot å lære kjørelærere å bruke hensiktsmessig språk og væremåte, ;og å lage en mer pedagogisk opplæringsplan.;Tiltak knyttet til organiseringen av kjøreopplæringen går hovedsakelig ut på å ;utvide kjøreskolenes ansvar for eleven, og å legge til rette for at innvandrere ;får mengdetrening på lovlig vis.;Tiltak for å utjevne sosioøkonomiske skjevheter drøftes, da særlig med henblikk ;på ulemper og fordeler knyttet det å målrette tiltak mot spesielle grupper. Det ;gis ingen entydige anbefalinger for denne typen tiltak. ;Under gis en opplisting av anbefalte tiltak:;· Gi tilrettelagt informasjon om regler og håndheving av regler, forholdet ;mellom trafikanter og om konsekvenser av klima og geografi (kjøreforhold) til ;innvandrere.;· Gi tilrettelagt informasjon om fokus på trafikksikkerhet generelt i Norge og ;om risikofaktorer som for eksempel fart, rus og føre til innvandrere. Det bør ;også komme klart fram at innvandrere fra afrikanske og asiatiske land anses som ;høyrisikogruppe på grunn av overrepresentasjon i ulykkesstatistikken.;· Informasjon om norsk trafikk-kultur tas opp i og gjøres til en fast komponent ;i introduksjonsprogrammet.;· Informasjon som har til hensikt å motivere til videre opplæring i ;trafikksikkerhet i Norge innlemmes på systematisk vis i kurset norsk og ;samfunnskunnskap.;· Innvandrerorganisasjoner involveres i arbeidet med å bedre trafikksikkerhet ;blant innvandrere i Norge. Informasjon om trafikksikkerhet formidles til ;innvandrer­miljøer via innvandrerorganisasjoner. Både lokale organisasjoner og ;lokale, regionale og nasjonale fellesfora involveres.;· Lyse ut midler til seminarer om trafikksikkerhet, som ;innvandrerorganisasjoner kan søke om gjennom fylkeskommunene. Seminarer bør ;inkludere flere relevante aktører, slik som Trygg Trafikk og Vegvesenet i ;tillegg til organisasjonene selv. Temaer bør være innvandreres ulykkesrisiko, ;og årsaker til denne, trafikksikkerhet og norsk trafikk-kultur.;· Lyse ut midler til handlingsorienterte prosjekter for hvordan man kan bedre ;trafikksikkerheten blant innvandrere via Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ;(IMDI). Innvandrerorganisasjoner – lokale eller nasjonale – utarbeider ;prosjekter. Utlysningen må redegjøre for ulykkesstatistikk og betydningen av å ;fokusere på innvandrergrupper, men bør være relativt åpen, slik at det er ;innvandrerorganisasjonene selv som utvikler innholdet. ;· Aktuelle aktører i samferdselsfeltet – Vegdirektoratet, ;Fylkestrafikksikkerhets­utvalget, Trygg Trafikk og andre – avholder seminarer ;med kommunale og fylkeskommunale innvandrerråd, KIM og INLO for å informere om ;og diskutere tematikken innvandrere som høyrisikogruppe i trafikken. Her kan ;det også drøftes andre måter som innvandrerorganisasjoner kan nyttiggjøres.;· Utarbeide informasjonsmateriell om trafikksikkerhet på aktuelle språk (polsk, ;litauisk osv.) som distribueres gjennom relevante kanaler og aktuelle ;nettsteder.;· Aktuelle kanaler for informasjon til gruppen av østeuropeiske ;arbeidsinnvandrere kan være bilferger (mange ankommer Norge med bil etter å ha ;kjørt gjennom Tyskland og Danmark), norske ambassader, NAV, skattekontoret, ;arbeidsgivere. ;· Trafikksikkerhet inkluderes i rammeplan for informasjon til beboere i statlig ;mottak.;· Informasjonsbrosjyrer oversatt til en rekke språk som kan distribueres ;gjennom helsestasjoner, barnehage og skole.;· Legge større vekt på trafikk som eksempel i undervisningen i barnehage og ;skole;· Språklig forenklet materiell for kjøreopplæring spres til aktuelle læremiljø.;· Opplæring/kursing av kjørelærere i hvordan de kan kommunisere best mulig med ;innvandrere.;· Rekrutteringskampanjer og liknende som motiverer personer med ;innvandrerbakgrunn til å bli kjørelærere.;· Gi teoriske deler av føreropplæringen større vekt. Det kan skje ved at det ;igjen stilles krav om gjennomføring av teorikurs, også for de som har passert ;25 år. Teorikursene organiseres av kjøreskolene.;· Stille krav til at teoretisk og praktisk del av føreropplæringen gjennomføres ;nært i tid.;· Spørsmålene i teoretisk test trekkes og settes sammen i vilkårlig rekkefølge ;for hver test. ;· Øvelseskjøring mot vederlag legaliseres, registreres og bringes inn under ;offentlig kontroll.;· Når øvelseskjøring legaliseres erstattes begrepet ”L-skoler” med offisielle ;benevnelser, slik at øvelseskjøringen ikke forveksles med ordinære ;(autoriserte) kjørekoler. Eksempler kan være ”mengdetreningssenter” eller ;”øvelsessenter”. Det må gjøres tydelig at de er et supplement, ikke erstatning, ;for ordinære kjøreskoler.;· Stille krav til at eleven skal ha et minimum antall kjøretimer på autorisert ;kjøreskole. Dette for å unngå den mest risikofylte kjøringen som følge av at ;eleven starter på bar bakke.;· Frivillige organisasjoner (Rotary, Frivillighetssentralen, Røde Kors, ;innvandrer-organisasjoner) bør oppmuntres til å tilby ledsaging til innvandrere ;som mangler venner eller bekjente å øvelseskjøre med.;· Kjøreskolene får større ansvar for elevene. Som et minimum bør kjøreskolene ;stå for oppmelding til den praktiske og teoretiske prøven.;· Subsidiert kjøreopplæring for personer som tjener under et gitt inntektsnivå, ;evt. også for personer med mange barn, sosialmottakere, andre trygdemottakere;· Tilbud om kjøreopplæring integreres systematisk i arbeidsmarkedstiltak ;gjennom NAV.;

Last ned rapporten:
IRIS-rapport 2010-079.pdf IRIS-rapport 2010-079.pdf ;;;;;;;;;;;

<< Back

International Research Institute of Stavanger
Mailing address:
Visiting address:
P.O. Box 8046, N-4068 Stavanger, Norway
Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger


Phone:
Fax:

+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00

General email address: firmapost@iris.no
International Research Institute of Stavanger
Mailing address:
Visiting address:
P.O. Box 8046, N-4068 Stavanger, Norway
Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger


Phone:
Fax:

+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00

General email address: firmapost@iris.no