2010-079

Innvandrere som risikogruppe i trafikken -forslag til tiltak?

Author: 

Title:Innvandrere som risikogruppe i trafikken -forslag til tiltak?
ISBN no.:978-82-490-0689-2

Category:

Reports (Rapporter)
Authors:Berg, C.
Vassenden, A.
Gjerstad, B.
Research group:Velferd og politikk (Welfare, Policy and Politics)
Distribution restriction:Open
Published by:IRIS,

Additional information:
Published by: IRIS

Abstract:
Bakgrunn For å målrette tiltak mot de deler av befolkningen som har spesielt høy risiko har Statens vegvesen opprettet et eget etatsprogram for høyrisikogrupper i trafikken. Programmet ble startet opp i 2007 og er planlagt avsluttet i 2010. Som en del av etatsprogrammet er det dokumentert at førstegenerasjons innvandrere med norsk førerkort har høyere ulykkesrisiko enn andre bilførere med norsk førerkort, og at det er forskjell mellom ulike innvandrergrupper (Nordbakke og Assum 2008). Høyest ulykkesrisiko har innvandrere med norsk førerkort fra Midt-Østen og Afrika. Ulykkesrisikoen blant disse gruppene er statistisk sett mer enn dobbelt så høy sammenlignet med personer født i Norge. Statistikken viser også at ulykkesrisikoen er høyere blant menn enn blant kvinner. Med bakgrunn i disse resultatene har International Research Institute of Stavanger (IRIS) på oppdrag for Statens vegvesen, Vegdirektorat og det nevnte etatsprogrammet, gjennomført en studie der målet har vært å formulere strategier og tiltak for bedre trafikksikkerheten blant innvandrere. I studien er kategorien innvandrere definert som førstegenerasjons innvandrere, dvs. personer født i et annet land av utenlandsfødte foreldre. Disse utgjør i underkant av 10 prosent av befolkningen (www.ssb.no). Metode For å få et best mulig grunnlag for å utforme tiltak har det blitt hentet inn informasjon fra grupper og aktører som både har kunnet bidra til forståelse av tematikken og gi konkrete innspill til hva som kan gjøres for å bedre trafikksikkerheten for denne risikogruppen. Mer konkret er disse: (i) representanter for innvandrerorganisasjoner, fellesfora/samarbeidsutvalg for slike organisasjoner, enkelte nøkkelpersoner i visse innvandrermiljøer, politi samt personer fra voksenopplæringssentre. Hovedvekten er på organisasjonene. Vi har videre intervjuet (ii)kjørelærere og gjort fokusgrupper med (iii) innvandrere fra Polen, Pakistan og Somalia. Datamaterialet fordeler seg forholdsvis likt mellom Oslo og Stavanger. Datamaterialet og -analysen som er foretatt i prosjektet peker mot at det er flere mekanismer som påvirker graden av risiko enn det tidligere forskning har vist. Rapporten gir derfor svar på følgende to hovedspørsmål: 1. Hva skyldes den høyere ulykkesrisikoen blant innvandrere? 2. Hva kan være relevante handlingstiltak for å redusere denne risikoen? Aktuelle forkaringer Rapporten tegner et komplekst bilde av hvorfor innvandrere statistisk har en høyere ulykkesrisiko enn andre deler av befolkningen. Prosjektets kvalitative data dekker og nyanserer flere relevante perspektiver i feltet. Analysene er gjort i lys av statistikk og funn fra tidligere forskning, og gir grunn til å framsette følgende forklaringer: a) Kulturelle forklaringer, det vil si kulturelle handlings- og fortolkningsrepertoarer for bilkjøring og navigasjon i trafikk som skriver seg fra oppvekst i et annet land. b) Interaksjonelle forklaringer, det vil si utfordringer i møtet mellom kjørelærer og elev, som skyldes språklige utfordringer, manglende forståelse for læreprosesser hos elev, forholdet mellom teori og praksis i opplæringsplanen og kommunikasjons­­ferdigheter hos kjørelærer. c) Institusjonelle forklaringer, det vil si at den overordnete organiseringen av kjøreopplæringen har en struktur som åpner for juks og irregulære markeder. d) Strukturelle forklaringer, det vil si sosioøkonomiske skjevheter, og at innvandrere statistisk sett har langt dårligere økonomi enn andre deler av befolkningen. Slike forklaringer virker både direkte og indirekte gjennom (b) og (c). Vårt materiale tyder på at det er flere forbindelseslinjer mellom disse faktorene. Det skal bemerkes at ikke alle forklaringene er relevante overfor alle innvandrergrupper. Det er kun de som må ta ny førerprøve i Norge som omfattes av alle. For personer som flytter til Norge fra et land i f.eks. EU-sonen, og som hadde førerkort i hjemlandet, faller forklaringene (b) og (c) bort, mens (a) og (d) vil kunne gjelde. Når det gjelder de gruppene som må ta førerkort på nytt kan det dreie seg om en samvirkning av faktorer og bidrar til en høyere ulykkesrisiko blant innvandrere enn blant andre. Samlet kan det se ut til at (a), (b), (c) og (d) fører til en høyere ulykkesrisiko blant innvandrere enn i befolkningen ellers. For innvandrere som ikke trenger å ta ny førerprøve, er imidlertid kun (a) og (d) virksomme. Forslag til tiltak Det er naturlig å rette tiltak mot de ulike forklaringer på innvandreres høyere ulykkesrisiko i trafikken. Følgelig foreslås det tiltak som skal a) lette tilpassingen til en ny trafikal virkelighet, b) gjøre kommunikasjon og samhandling mellom kjørelærer og elev lettere, c) gjøre organiseringen av forholdet mellom elever, kjøreskoler og trafikkstasjoner mer hensiktsmessig, og endelig tiltak som d) motvirker utslag av lav sosioøkonomisk status. Tiltak som skal lette overgangen fra en måte å tenke om trafikk og bilkjøring på til en annen handler i hovedsak om å informere om norsk trafikk-kultur, og rapporten drøfter måter å formidle informasjonen på. Introduksjonsprogrammet peker seg ut som en særlig velegnet formidlingsarena. Vi foreslår også å involvere innvandrerorganisasjoner, i tillegg til å bruke andre kanaler. Tiltak som skal bedre kommunikasjonen og samhandlingen mellom kjørelærer og elev er rettet mot å lære kjørelærere å bruke hensiktsmessig språk og væremåte, og å lage en mer pedagogisk opplæringsplan. Tiltak knyttet til organiseringen av kjøreopplæringen går hovedsakelig ut på å utvide kjøreskolenes ansvar for eleven, og å legge til rette for at innvandrere får mengdetrening på lovlig vis. Tiltak for å utjevne sosioøkonomiske skjevheter drøftes, da særlig med henblikk på ulemper og fordeler knyttet det å målrette tiltak mot spesielle grupper. Det gis ingen entydige anbefalinger for denne typen tiltak. Under gis en opplisting av anbefalte tiltak: · Gi tilrettelagt informasjon om regler og håndheving av regler, forholdet mellom trafikanter og om konsekvenser av klima og geografi (kjøreforhold) til innvandrere. · Gi tilrettelagt informasjon om fokus på trafikksikkerhet generelt i Norge og om risikofaktorer som for eksempel fart, rus og føre til innvandrere. Det bør også komme klart fram at innvandrere fra afrikanske og asiatiske land anses som høyrisikogruppe på grunn av overrepresentasjon i ulykkesstatistikken. · Informasjon om norsk trafikk-kultur tas opp i og gjøres til en fast komponent i introduksjonsprogrammet. · Informasjon som har til hensikt å motivere til videre opplæring i trafikksikkerhet i Norge innlemmes på systematisk vis i kurset norsk og samfunnskunnskap. · Innvandrerorganisasjoner involveres i arbeidet med å bedre trafikksikkerhet blant innvandrere i Norge. Informasjon om trafikksikkerhet formidles til innvandrer­miljøer via innvandrerorganisasjoner. Både lokale organisasjoner og lokale, regionale og nasjonale fellesfora involveres. · Lyse ut midler til seminarer om trafikksikkerhet, som innvandrerorganisasjoner kan søke om gjennom fylkeskommunene. Seminarer bør inkludere flere relevante aktører, slik som Trygg Trafikk og Vegvesenet i tillegg til organisasjonene selv. Temaer bør være innvandreres ulykkesrisiko, og årsaker til denne, trafikksikkerhet og norsk trafikk-kultur. · Lyse ut midler til handlingsorienterte prosjekter for hvordan man kan bedre trafikksikkerheten blant innvandrere via Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Innvandrerorganisasjoner – lokale eller nasjonale – utarbeider prosjekter. Utlysningen må redegjøre for ulykkesstatistikk og betydningen av å fokusere på innvandrergrupper, men bør være relativt åpen, slik at det er innvandrerorganisasjonene selv som utvikler innholdet. · Aktuelle aktører i samferdselsfeltet – Vegdirektoratet, Fylkestrafikksikkerhets­utvalget, Trygg Trafikk og andre – avholder seminarer med kommunale og fylkeskommunale innvandrerråd, KIM og INLO for å informere om og diskutere tematikken innvandrere som høyrisikogruppe i trafikken. Her kan det også drøftes andre måter som innvandrerorganisasjoner kan nyttiggjøres. · Utarbeide informasjonsmateriell om trafikksikkerhet på aktuelle språk (polsk, litauisk osv.) som distribueres gjennom relevante kanaler og aktuelle nettsteder. · Aktuelle kanaler for informasjon til gruppen av østeuropeiske arbeidsinnvandrere kan være bilferger (mange ankommer Norge med bil etter å ha kjørt gjennom Tyskland og Danmark), norske ambassader, NAV, skattekontoret, arbeidsgivere. · Trafikksikkerhet inkluderes i rammeplan for informasjon til beboere i statlig mottak. · Informasjonsbrosjyrer oversatt til en rekke språk som kan distribueres gjennom helsestasjoner, barnehage og skole. · Legge større vekt på trafikk som eksempel i undervisningen i barnehage og skole · Språklig forenklet materiell for kjøreopplæring spres til aktuelle læremiljø. · Opplæring/kursing av kjørelærere i hvordan de kan kommunisere best mulig med innvandrere. · Rekrutteringskampanjer og liknende som motiverer personer med innvandrerbakgrunn til å bli kjørelærere. · Gi teoriske deler av føreropplæringen større vekt. Det kan skje ved at det igjen stilles krav om gjennomføring av teorikurs, også for de som har passert 25 år. Teorikursene organiseres av kjøreskolene. · Stille krav til at teoretisk og praktisk del av føreropplæringen gjennomføres nært i tid. · Spørsmålene i teoretisk test trekkes og settes sammen i vilkårlig rekkefølge for hver test. · Øvelseskjøring mot vederlag legaliseres, registreres og bringes inn under offentlig kontroll. · Når øvelseskjøring legaliseres erstattes begrepet ”L-skoler” med offisielle benevnelser, slik at øvelseskjøringen ikke forveksles med ordinære (autoriserte) kjørekoler. Eksempler kan være ”mengdetreningssenter” eller ”øvelsessenter”. Det må gjøres tydelig at de er et supplement, ikke erstatning, for ordinære kjøreskoler. · Stille krav til at eleven skal ha et minimum antall kjøretimer på autorisert kjøreskole. Dette for å unngå den mest risikofylte kjøringen som følge av at eleven starter på bar bakke. · Frivillige organisasjoner (Rotary, Frivillighetssentralen, Røde Kors, innvandrer-organisasjoner) bør oppmuntres til å tilby ledsaging til innvandrere som mangler venner eller bekjente å øvelseskjøre med. · Kjøreskolene får større ansvar for elevene. Som et minimum bør kjøreskolene stå for oppmelding til den praktiske og teoretiske prøven. · Subsidiert kjøreopplæring for personer som tjener under et gitt inntektsnivå, evt. også for personer med mange barn, sosialmottakere, andre trygdemottakere · Tilbud om kjøreopplæring integreres systematisk i arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV.

Last ned rapporten:
IRIS-rapport 2010-079.pdf IRIS-rapport 2010-079.pdf

<< Back

International Research Institute of Stavanger
Mailing address:
Visiting address:
P.O. Box 8046, N-4068 Stavanger, Norway
Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger


Phone:
Fax:

+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00

General email address: firmapost@iris.no
International Research Institute of Stavanger
Mailing address:
Visiting address:
P.O. Box 8046, N-4068 Stavanger, Norway
Prof. Olav Hanssensvei 15, 4021 Stavanger


Phone:
Fax:

+47 51 87 50 00
+47 51 87 52 00

General email address: firmapost@iris.no