2012-002

Kvalitetsforbedringer i helsesektoren.

Author: 

;;;;

;;;;;;;;
Title:Kvalitetsforbedringer i helsesektoren.;Erfaringer fra Gjennombruddsprosjektet Tidlig oppdagelse og behandling av første gangs psykose
ISBN no.:978-82-490-0754-7

Category:

Reports (Rapporter)
Authors:Kiær, E.
Solberg, A.
Research group:Arbeidshelse (Occupational Health)
Distribution restriction:Open
Published by:IRIS,
;
Additional information:
;Published by: IRIS;

Abstract:
Bakgrunn: Gjennombruddsprosjektet (GBP) Tidlig oppdagelse og behandling av ;første gangs psykose ble startet opp i 2009 av Legeforeningen i samarbeid med ;Sykepleierforbundet, Fagforbundet, Psykologforeningen og Mental helse. Det ;deltok til sammen 25 lokale prosjektgrupper fra hele landet i prosjektet. ;Mål: Det overordnede målet med denne studien var å få innsikt i ;prosjektgruppenes erfaringer i GBP Tidlig oppdagelse og behandling av psykose, ;og hvilke forhold som har hatt innvirkning på resultatene. Aktuelle ;problemstillinger i studien har vært: Hva kjennetegner de ulike prosjektene når ;det gjelder gjennomføring av GBP og opplevelse av kvalitetsforbedring? Hvilke ;forhold oppleves som hemmende og fremmende for arbeidet med ;kvalitetsforbedring? Hvordan har prosjektet vært forankret i ledelsen?;Metode: Prosjektet har vært en tredelt studie bestående av: (1) En kvantitativ ;spørreundersøkelse med telefonintervjuer av 24 lokale prosjektgrupper, (2) en ;kvalitativ undersøkelse med fokusgruppeintervjuer av tre lokale ;prosjektgrupper, og (3) en elektronisk spørreundersøkelse blant toppledere ;innen psykisk helsevern i de representerte helseforetakene.;Resultater: ;Spørreundersøkelse: De 24 lokale prosjektene fordelte seg på alle fire ;helseregioner, hvorav flest var lokalisert i Helse Sør-Øst. Femten av ;prosjektene var lokalisert i sykehus, mens de resterende ni var i DPS’er. ;Halvparten av prosjektene var organisert i kun én enhet (for eksempel en ;sengepost eller poliklinikk), og halvparten av prosjektene besto av flere ;organisatoriske enheter. Atten av de 24 prosjektene var aktive hele perioden. ;To prosjekter hadde et opphold for så å starte opp igjen, mens fire avbrøt ;underveis. Årsaker til avbrudd ble oppgitt å være manglende engasjement, ;urealistiske mål, manglende støtte, lite aktivitet og en opplevelse av lite ;nytteverdi ved å delta. Omtrent halvparten av prosjektene ble opplevd å ha nådd ;sine tallfestede mål. Nevnte årsaker til at tallfestede mål ikke ble nådd, var ;lav forekomst av problemstillingene (lite tallgrunnlag/pasienter), kort ;prosjektperiode, vanskelige målevariabler og konkurrerende ;forbedringsprosjekter i enheten. ;De lokale prosjektgruppene besto av 2–7 deltakere, og de hyppigst representerte ;profesjonene i gruppene var psykiatrisk sykepleier, psykolog, psykiater og ;psykologspesialist. Både prosjektleder og prosjektgruppene mente at de i nokså ;stor grad hadde tilstrekkelig kompetanse, men i middels grad hadde nok tid til ;prosjektarbeidet. Prosjektgruppene mente samlet sett at rollene og ;ansvarsområdene i gruppen var nokså godt avklart ved prosjektstart. Det forekom ;utskiftninger i 11 av prosjektene, og åtte av prosjektene byttet prosjektleder ;i løpet av perioden. ;Prosjektene hadde ulike tema, og disse handlet oftest om forbedring av ;samarbeid og kompetanseheving. Ifølge informantene var det stor enighet om tema ;i gruppene og ledelsen, og de mente at temaet i nokså stor grad fanget opp de ;viktigste utfordringene. Det var store variasjoner hvorvidt medlemmene i ;prosjektene opplevde at målsettingen deres var realistisk. Informantene mente ;at forankringen av prosjektets idégrunnlag var nokså høy både i fag- og ;toppledelsen, mens involveringen av fagledelsen var middels høy og av ;toppledelsen nokså lav.;Bruken av måleverktøyet Statistisk prosesskontroll (SPC) var svært varierende. ;Halvparten av prosjektene brukte det i liten eller nokså liten grad, og over ;halvparten svarte at de ikke kommer til å fortsette med SPC-målingene i ;fremtiden. Det varierte også hvor fornøyd prosjektgruppene var med veiledningen;. De opplevde at veileder i stor grad var tilgjengelig, men ”kun” i middels ;grad hadde kunnskap om enhetens organisatoriske rammer og kjennetegn. Samlet ;sett svarte prosjektene at utbytte fra fellessamlingene var midt på treet. ;Videre kommenterte informantene at innholdet i større grad burde tilpasses ;målgruppen, selv om dette sikkert kunne være utfordrende med tanke på ;varierende kompetanse i gruppene. ;Om endret praksis svarte prosjektene at de i nokså stor grad hadde gjennomført ;planlagte kvalitetsforbedringstiltak. Samhandling internt og mellom ;tjenestenivåer var forbedret i middels grad. De svarte også at fokuset på ;tverrfaglighet og brukermedvirkning kun i middels grad har økt. Informantene ;svarte at de i nokså stor grad har definert mål for opprettholdelse av endret ;praksis, og at ledelsen i nokså stor grad var åpen for og har gitt støtte til ;endret praksis.;Rett under halvparten av prosjektgruppene opplevde å ikke ha fått undervisning ;eller informasjon om hvordan å spre erfaringer. De fleste hadde likevel ;definert mål for erfaringsspredning, og da hovedsakelig med egen avdeling eller ;enheter/avdelinger i egen virksomhet som målgruppe. De fleste hadde selv tatt ;initiativ til tiltakene for erfaringsspredning.;Over halvparten av prosjektene utarbeidet informasjonsmateriell som en del av ;GBP. Kun to etablerte TIPS-telefon som en del av GBP, men ni av prosjektene ;hadde dette allerede ved oppstart av prosjektet.;De største forskjellene mellom prosjektene fantes innen områdene SPC-målinger, ;veiledning og fellessamlinger. Det var også store forskjeller mellom ;prosjektene etter inndelingene når det gjaldt å sette realistiske mål. ;Fokusgruppeintervjuer: Resultatene viste at det var ulike forhold som kunne ;virke hemmende og fremmende for å lykkes med prosjektgjennomføringen. Hva ;informantene vektla som fremmende faktorer, var knyttet til egenskaper ;(engasjement, ildsjeler) og kompetanse (fagspesialister, måleansvarlige), samt ;kontinuitet i gruppen. Videre var ledelsesforankring og involvering, ;tilstrekkelige ressurser (tid), og selve strukturen i gjennombruddsprosjektet ;(frister, veileder) sentrale forhold for å lykkes. Også bistand/støtte fra ;interne tverrfaglige grupper med psykoseproblematikk som tema, ble trukket fram ;som viktig. ;Alle de faktorene som ble nevnt som fremmende i intervjuene ble med motsatt ;fortegn også omtalt som hemmende for prosjektgjennomføringen. Eksempelvis var ;kontinuitet i gruppen nevnt som en fremmende faktor, samtidig som mangel på ;kontinuitet ble omtalt som en hemmende faktor. Enkelte opplevde at roller og ;ansvar i prosjektgruppen ikke var avklart på et tidlig tidspunkt, mens andre ;utfordringer var knyttet til målinger og resultater; manglende kunnskap om SPC ;og målinger, og for få målevariabler. Også overordnede rammer i virksomheten ;(budsjettnedskjæringer, omorganiseringer, revisjoner og innføring av nye ;datasystem) ble opplevd som hemmende for prosjektgjennomføringen. ;Forankring i toppledelsen: Resultatene viste at så godt som alle topplederne ;kjente til det nasjonale gjennombruddsprosjektet for tidlig oppdagelse og ;behandling av psykose, mens det bare var en tredjedel av lederne som kjente til ;pågående lokale gjennombruddsprosjekt i sin klinikk. Lederne var i nokså liten ;grad involvert i arbeidet lokalt. Over halvparten av topplederne opplevde at ;lokale prosjekt hadde oppnådd kvalitetsforbedring på området, og de var i nokså ;stor grad fornøyd med resultatene. Alle topplederne mente at arbeidet med ;tidlig oppdagelse og behandling av psykose fortsatt vil være et strategisk ;satsingsområde fremover. ;Konklusjon: Denne studien viste at en standardisert metode som ;Gjennombruddsmodellen både har styrker og svakheter i arbeidet med å oppnå ;kvalitetsforbedring. På den ene siden synes metodikken å virke drivende, og den ;hjelper prosjektgruppene med å strukturere arbeidet. Samtidig viser resultatene ;at det er utfordrende elementer knyttet til en slik standardisert metode. I ;noen grad kan det synes som om at rammene for prosjektet er for strenge, og at ;SPC nærmest blir et mål i seg selv. Denne type kvantifisering kan være en lite ;nærliggende arbeidsmåte for klinikere, ikke minst innenfor et fagområde som ;psykose, hvor det er et relativt lite pasientgrunnlag. Metoden krever en viss ;hyppighet av fenomenet det skal gjøres noe med for at den skal fungere. For ;prosjektgruppene er tallfesting av resultatmål obligatorisk, men resultatene ;viser at disse ikke fungerer styrende, men passer dersom målene er realistiske. ;Det ble også opplevd som en svakhet at veilederne i GBP har lite kunnskap om ;den organisatoriske konteksten som prosjektene arbeider innenfor, noe som kan ;tyde på at prosjektene hadde behov for faglig veiledning utover det som var ;tenkt å være veiledernes rolle. Studien viser at det er viktig å erkjenne behov ;og forskjeller i prosjektene, og at det må gjøres spesifikke tilpasninger av ;Gjennombruddsmodellen både innenfor det valgte forbedringsområdet, og til hvert ;enkelt prosjekt.;

Last ned rapporten:
Rapport 2012-002.pdfRapport 2012-002.pdf;;;;;;;;;;;

<< Back